Elisabeth Kilberg Skallevold tar med seg sitt Vergil, og går inn som partner og kreativ leder i Confetti fra 1. september.  Confetti styrker seg følgelig på 1-til-1-kommunikasjon og innholdsproduksjon.

-Elisabeth og jeg har jobbet på prosjekter sammen i mange år, og vi kjenner hverandre godt. Faktisk så godt at vi nå erkjenner at det vil bli mer moro både for oss og kundene våre om vi slår oss sammen, sier Nina Hølke, daglig leder i Confetti.

Virksomhetene våre utfyller hverandre på en god måte. Vergil er gode på kommunikasjon 1-til-1, og Confetti er gode på 1 til mange. Confetti tilbyr løsninger som gir bedrifter flere nye kunder, Vergil passer på at kundene forblir lojale og lykkelige.

-Jeg gleder meg veldig til å jobbe enda mer helhetlig, sier Elisabeth Kilberg Skallevold. De siste årene har jeg fokusert på mersalg og kundedialog i elektroniske kanaler og det er innenfor dette mitt hjerte også vil ligge fremover. Men samtidig vil jeg få flinke kollegaer i Confetti som kan utfylle mine sterke sider med kunnskap om mediarådgivning, sosiale medier og aktiviteter som skaper kjennskap og kunnskap hos nye kunder. Troen på de gode kundeløsningene har vi begge, så den delen blir bare bedre i et større miljø.

De to nye partnerne har videre tro på at kompetanse knyttet til innholdsproduksjon og kreative løsninger, er viktig å besitte for å oppnå lønnsomme nettinvesteringer. Små justeringer hele veien er nødvendig for å oppnå best mulig konvertering for kundene våre.  Vi skal ikke bli noe reklamebyrå, men skal kjenne de enkle grepene som må til for å oppnå bedre resultater på landingssider.

For mer informasjon kontakt Nina Hølke

Om Vergil:

Kommunikasjonsselskapet Vergil leverer praktisk løsninger som bidrar til å selge mer til flere lojale kunder – på tvers av nye og tradisjonelle kanaler. Siden starten i 2004 har vi jobbet med kunder som A-pressen, Bring, Esthetique, IKEA, Mediebedriftene, Norsk Møteforum, Rikstoto, SAS Institute og Quality Spa & Resort Son, i tillegg til å stå bak kompetansetilbud som E-postskolen og Nettvekst,

Kontaktinfo:

Elisabeth Kilberg Skallevold, 90077499, elisabeth@vergil.no

Nina M. Hølke, 41617300, nina@confetti.no

Kollektivet i Møllergata vokser, noe vi synes er veldig hyggelig. Huset har etterhvert fått et bredt spekter av god kompetanse innen digitale medier.

Kommunikasjonsbyrået Pardon, som utvikler merkevarer og leverer alle tjenester innenfor reklame og grafisk design, har funnet veien ned fra Sagene. Scanstat Norway som består av fire personer samlet i et nyoppstartet markedsanalyseinstitutt har også etablert seg her.
- Vi stortrives!  sier daglig leder for Pardon, Gunnar A. Swensen. – Her har vi fått det vi var på jakt etter, nemlig et faglig nettverk rundt oss bestående av virksomheter som er inne på områder som grenser til vårt eget. Bedriftene her innehar samme åpenhet som vi selv når det gjelder å se etter optimale ressurser knyttet til en oppdragsgivers kommunikasjonsutfordringer.
Daglig leder for Scanstat Norway, Ole Brauteset er også fornøyd med å være i samme hus med hyggelige mennesker i beslektede bransjer.

Lunchbordet har blitt forlenget med enda et ekstra bord og variasjonen av mennesker øker. Velkommen skal de være, vi gleder oss til fruktbare diskusjoner over nøkkelosten og kaviaren.

I følge TNS Gallup er så mye som 60 % av alle salg i Norge i dag påvirket av nett. Et forsiktig estimat foretatt av oss i Confetti sier videre at klikkene fra displayAds flytter varer for hele 165 millioner kroner i måneden, i tillegg kommer verdiene fra søk og sosiale media. Men hvordan planlegger og bruker man nett mest effektivt når valgmulighetene bare øker?

Bli med på kurs om responsutløsende markedsføring på internett 12. oktober

Kurset gir deg en grunnleggende innføring i hvordan nett kan brukes for å generere økt omsetning for en bedrift eller et produkt. Vi vil svare på følgende spørsmål:

Hvordan lager man en nettkampanje som virker?

• Hvilke kanaler skal man bruke og hvordan fungerer disse?  Og hvordan fungerer nett sammen med andre mediekanaler som avis og radio?

Hvordan vet jeg om det virket?

• Riktig dokumentasjon og verktøy er viktig for å definere en suksess, vi forteller om de viktigste metodene.

Hvordan skal bedrifter ta i bruk Facebook og andre sosiale medier.

• Vi viser deg hvordan du enkelt kan komme i gang uten de store ressursene.

Hvilken påvirkning får Ipad, og hvordan forholder vi oss til dette nå?

• Status og praktisk info for IPad i Norge

Praktisk info:

Tid: Tirsdag 12. oktober fra kl. 0900 til 1630

Pris: kr. 3400,- per deltager

Sted: Oslo Kongressenter, Youngsgaten 11, 0181 Oslo

Påmelding: Siv Hagland

Agenda time for time

09.00-09.15 Velkommen til kurs, presentasjon av agenda og foredragsholdere

09.15-10.00 Praktisk case: Peugeot har tatt en u-sving fra et bilmarked i nedgangstider til en enorm salgssuksess.  Nett har vært en viktig kanal.

10.00-10.45 Hva er status for nettannonsering i Norge i dag, er det kun Sosiale media som gjelder, eller fungerer fremdeles bannerannonsering?

10.45-11.10 Kaffe, telefoner og nettverksbygging

11.10-12.00 Hvordan og hvorfor ta i bruk Facebook og andre sosiale mediekanaler

12.00-13.00 Lunsj

13.00-13.45 Praktisk case: Kan bannerannonsering løfte salget til JIF? Gjennomgang av det mest omfattende og gjennomdokumenterte caset for salg av dagligvarer i Norge.

13.45-14.10 Pause

14.10-15.00 Hvordan jobber vi med kampanjeplanlegging, fra planlegging til evaluering

15.00-15.50 metoder og verktøy for måling av respons; RAM og adform forteller om hvordan deres systemer fungerer.

15.50-16.30 Hvilke kreative muligheter finnes på nett og hva virker?  Vi avslutter med å se på ulike kampanjer fra inn og utland og evaluerer disse i felleskap. Hva er årsaken til deres suksess? Og hvordan definerer vi suksessen i seg selv?

Confetti la i juni inn et bud på megaboardet til Aftenposten sin iPad satsing.

Vi fikk tilslag og ble glade eiere av rettighetene til nevnte annonseplass ut året. Tanken bak budet var et ønske om å sikre noen av våre kunder muligheten til å teste ut en ny digital plattform og på den måten høste erfaring før iPad’en offisielt lanseres i Norge. Apple har ikke satt noen lanseringsdato, men det vil forundre oss svært mye om de ikke har distribusjon og lanseringsdato klar før vi går inn i juletiden.

I følge VG er det per i dag ca 20.000 brukere av VG på iPad, og uten noen offisielle tall er det mest riktig å bruke dette som en referansekilde. Alle analyser og erfaringer fra sammenlignbare markeder tilsier at iPaden vil se de samme veksttendensene som iPhonen hadde da den ble lansert. Confetti venter derfor spent på fortsettelsen. Vi er sikre på at etterspørselen er der, og med det vil en spennende og kreativ ny digital annonseplattform se sitt lys.

Når det gjelder vår plass på Aftenposten sin iPad løsning ønsker vi primært å ha med 3-4 annonsører med lik “Share of Voice”. To kunder ønsker å være med. Vi er derfor på jakt etter en, maks to til. Løsningsformatet er tilrettelagt.

Pris ut året: kr 30.000. Oppstart umiddelbart.

Som annonsør får dere altså muligheten til å:

- høste solid erfaring om produkt og format(eksperimentere med budskap og innhold før lansering)

- nå en innovativ og attraktiv målgruppe

- presentere dere selv som proaktive og innovative

- “first mover advantage”

Grip muligheten!

Confetti feirer i disse dager at Regnskogfondet har blitt en av våre kunder. De skal i samarbeid med oss arbeide mot å øke folks bevissthet rundt trusler for regnskogen og hvordan du som forbruker kan hjelpe disse. - Vi gleder oss veldig til å jobbe med Regnskogfondet. Det er jo ekstra lystbetont å forsøke å skape gode resultater for et produkt med et formål som dette. Jeg håper alle kommer til å se opp for denne nettannonsøren fremover og selvsagt blir Regnskogvokter, det er en liten investering for vår felles fremtid. Teamet hos Confetti vil bestå av Nina Marie Hølke, Siv Hagland og Mari L. Gregersen.

Google har i senere tid kommet med flere nyheter. Din nåværende AdWords-konto kan nå brukes til å målrette display-ads med CPA-modell i egne kampanjer i Adwords, eller på YouTube-sider gjennom Googles innholdsnettverk.

Dette kan foreløpig kun gjøres via Adwords, da direkte annonsering via YouTube enda ikke er offisielt i Norge. Dermed er det også foreløpig rimeligere å gjøre det via Adwords enn om det tas direkte via YouTube. Den store fordelen med YouTube er at her treffer man en stor del av den norske befolkningen i alle aldre. Det er flere formater som brukes her på display ads; blant annet det viktigste YouTube-formatet som er 300×250, og In Video Ad-formatet 480×70.
Vil du kjøre display-ads i Adwords eller på YouTube via Adwords-innholdsnettverket med CPA-betalingsmodell, må konverteringssporing og konverteringsoptimering først være implementert på nettsiden din.

Hva er konverteringssporing?
I nettbasert annonsering skjer en konvertering når et klikk på annonsen direkte fører til brukeradferd som du anser som verdifull, for eksempel et kjøp, en registrering, en sidevisning eller et potensielt salg. Google har utviklet et verktøy for å måle disse konverteringene. Det hjelper deg med å finne ut hvor effektive AdWords-annonsene og -søkeordene dine er.
Hvordan kan du dra nytte av konverteringssporing?

Når du har tilgang til konverteringsdata fra Google i rapportene dine, kan du ta smartere avgjørelser om Google-annonsering, spesielt når det gjelder hvilke annonser og søkeord du investerer i. Bedre data gjør det lettere å måle samlet avkastning for AdWords-kampanjene dine. Med kampanjesporing kan du få vite hvilke av søkeordene dine som genererer leads, og dermed optimalisere kampanjen ved at mer av budsjettet brukes på de ordene som generer flest leads, som igjen vil maksimere Adwords-avkastningen.

Hva er konverteringsoptimering?
Konverteringsoptimering er en AdWords-funksjon som lar deg bruke konverteringssporingsdata fra AdWords til å gi deg flere konverteringer til en lavere kostnad. Den optimaliserer plasseringen i hver annonseauksjon for å unngå ulønnsomme klikk og gir deg så mange lønnsomme klikk som mulig. Når du har valgt å bruke konverteringsdata, optimaliseres budene automatisk på grunnlag av konverteringssporingsdataene for AdWords, med mål om å øke den totale avkastningen. Konverteringsoptimering er valgfritt, og er en måte Google kan forbedre annonseringsresultatene på grunnlag av konverteringsdataene.

For å bruke konverteringsoptimering må du allerede ha aktivert konverteringssporing for AdWords, og kampanjen må ha oppnådd minst 15 konverteringer i løpet av de siste 15 dagene. Kampanjen må også ha oppnådd konverteringer med tilsvarende frekvens i noen dager. Vi anbefaler at du kjører konverteringssporing i minst to uker før du prøver konverteringsoptimering, uavhengig av mengden konverteringer (lenger hvis du ikke har mange konverteringer).

Med konverteringsoptimering byr du med en høyeste CPA (cost per aquisition), som er det meste du er villig til å betale for hver konvertering (f.eks. et kjøp eller en registrering), eller en mål-CPA, som er det gjennomsnittlige beløpet du vil betale for en konvertering. Konverteringsoptimereren bruker historikkopplysninger for kampanjen til å automatisk finne den optimale kostnaden per klikk for annonsen hver gang den er kvalifisert for visning. Du betaler fremdeles per klikk, men du behøver ikke lenger å justere budene manuelt for å nå CPA-målene, og du kan få bedre avkastning.

For å beregne de optimale CPC-budene beregner konverteringsoptimereren først en anslått konverteringsfrekvens for hver auksjon. Konverteringsoptimereren tar hensyn til mange faktorer, blant annet annonsens konverteringshistorikk, søkeordets fleksible samsvar for søket, brukerens plassering og konverteringsfrekvensene til Googles søke- og innholdsnettsteder. Deretter genererer funksjonen en annonserangering ved å kombinere CPA-budet, kvalitetspoengene og anslått konverteringsfrekvens.
Mange annonsører som bruker konverteringsoptimering, har oppnådd økning i konverteringer i tosifrede prosenttall, samtidig som de betaler den samme prisen eller mindre for hver konvertering.

Confetti er selvsagt i gang med å teste ut disse nye verktøyene for sine kunder.
Har du spørsmål, ta kontakt med Siv på siv@confetti.no eller på 411 74 662.

In the last few weeks, media executives and analysts in the US and Europe have become much more bullish about business models where newspapers charge readers for access to content. Some from a consumer utility perspective, others from a straight profit-and-loss argument.

Eric Schmidt of Google said simply, “I am quite sure this will happen” in an Atlantic Monthly article in May, going on to speculate that people will pay for news to be delivered to their personal devices, whether smartphones, tablet PCs or laptops. Rupert Murdoch asserts that “People will pay for news when they have no other place to go” whilst Dow Jones CEO Les Hinton calls it “madness to give away expensive and valuable journalism”.

That said, the bulk of a news organization´s costs are not editorial. The economist Harold Vogel has shown that most newspapers, burdened with print costs, only spend around 15% of their revenues on what, in a digital business, would be the main assets – editorial staff. More than 70% of a newspaper´s spending goes into the physical costs of distribution – moving newsprint around the country.

Google, carrying none of the baggage/legacy costs of a traditional media house, can afford to be bullish some would say. But perhaps they are right? Perhaps the conventional tone of doom is not the only possible outcome?

According to WAN-IFRA, paid circulation newspapers have seen sales declines in the Nordic countries of 8.8% in the last 5 years and 3.1% in the last 12 months. To compensate, Nordic newspapers have embraced digital technologies to improve their audience reach and engagement. Other innovations have also helped to slow the decline. In Europe, free newspapers experienced strong growth – a 131% increase in circulation. Only in Norway (whose Schibsted publish free titles in France and Spain) is there no free daily newspaper, presumably due to the strong postion held by paid titles. Around 80% of the Norwegian population read a newspaper on an average day. This figure has stayed surprisingly static over the last 10 years when both print and online readers are included.

Print ad sales were affected by the 2008-09 recessions, but far less so in Europe than in the US (8.8% vs 17.7% declines). Internet ad spending continued to rise and in most developed markets should overtake print advertising.

There are substantial opportunities for newspapers in a number of “niche” markets. Some of these niches are large. For example, local media websites which can deliver interactive advertising to mobile devices. Microsites on niche topics, discovered by readers through search engines. Mobile devices with larger screens, such as the iPad, create further opportunities to combine text pictures and videos in more compelling ways that can be charged for.

This new, more fragmented media opens up opportunities for smaller advertisers to reach buyers in distinctive attitudinal or behavioral segments. To be able to sell advertisers these segments, media sales houses need better quality analytics to profile and group readers. This should also be combined with predictive analytics, so that new readers can be automatically added to the correct segment according to their online behaviors. In this way, newspapers can serve the interests of a diverse readership, and a much more diverse community of smaller advertisers for whom newspapers have historically been too expensive.

A November 2009 study from the Boston Consulting Group suggests that European readers will pay between €3 and €7 per month for online news access to established newspapers. Of particular interest was local news, specialized coverage, up-to-the-minute coverage, and the convenience of having that content delivered to a device of choice.  The keyword is engagement, and how effectively newspapers can keep their readers engaged, and thereby willing to pay a fee for access.

Google may emerge as an unlikely ally to newspapers. There are signs that Google News´ strategy (currently 25,000 sources in 25 languages) is becoming increasingly coordinated. And that one of its objects is to help sustain professional news gathering. Google´s view appears to be that online readers will eventually be worth as much as print readers. The present crisis is not a death spiral. If readers can be persuaded to pay for online subscriptions, then the value of display advertising will also start to rise. As Eric Schmidt says; “Newspaper´s don´t have a demand problem, they have a business-model problem”.

Google News has been accused of being a parasite on the news industry. I don´t see this. In actuality its headline-and-2-line-links are much more likely to steer a reader to the original news site than some of the larger news blog/aggregators who summarize a story in sufficient detail that visiting the original source becomes unecessary.  Accelerating and making this process more efficient for more searchers to become larger numbers of readers is key to the Google News strategy. This could for example mean skewing searches made through Google News to favour professional news organisations.

Or, like the Fast Flip project, beta´d in 2009, Google News could give more engaging previews of articles that are more than just a link. YouTube´s source code is also freely available, enabling news organizations (or any other) to set up their own video publication platform, for example encouraging readers to upload their own videos.

Behavioral targeting – the display of ads to readers or consumers deemed most likely to be interested in the offer – is another valuable tool available to newspaper publishers. Better geographical and behavioral targeting is the key to maintaining profitable CPM levels for newspaper publishers. By joining a behavioral ad network, a publisher can define how much, and what parts of their ad inventory they would like to sell through an external BT network (for example via Specific Media, Google, Yahoo, Web Traffic) etc.

The next step is for newspapers to start developing their own behavioral profiling so that they can sell the quality of their readers directly to advertisers, for premium rates. This means starting to identify natural segments within their sites, and readership that will have a strong appeal to national/local advertisers and create a plan to cookie those segments for ad serving.

Many newspapers in Norway will need help in enhancing their segmentation capabilities. Confetti is launching a new service area for media owners. We offer a range of processes and tools designed to analyse readership and advertiser data and build clear, actionable market segments which can be used to drive advertising sales.  For further information contact Russell Lack: +94809797 or russell@confetti.no

Å skape blest om et produkt kan gjøres på mange vis når man har med bloggere å gjøre. Samtidig oppstår mange nye gråsoner som utforder dagens lovverk knyttet til markedsføring og skatt.

- Netthandel og blogging er et område hvor vi ser det er et økende behov for informasjon og avklaring om skatte- og avgiftsregler. Vi følger utviklingen og utelukker ikke at det kommer kontroller på området, sier Eva Karin Dahle Rabben, senior kommunikasjonsrådgiver i Skattedirektoratet.

Både Forbrukerombudet og Skatteetaten arbeider i disse dager med problemstillinger knyttet til blogging.

Både bloggere og annonsørers ansvar

Skatteetaten har imidlertid opprettet temasider for blogging og skatt (hvor det settes søkelys på blogging og inntekter som følge av blogging. Sidene oppdateres og suppleres fortløpende.
- Både bloggere og annonsører bør gjøre seg kjent med hvilke skatteregler som gjelder, sier Rabben.
Hun opplyser at på generelt grunnlag kan de si at de samme skatteregler gjelder for bloggere som for andre som har inntektsgivende aktiviteter.
- Det er blant annet viktig å være oppmerksom på når en hobby går over til å bli næringsvirksomhet eller hvordan reglene er når nettdrift og omsetning går over landegrenser. Er man i tvil om den aktiviteten man har på nett er å regne som hobby eller næringsvirksomhet, anbefaler vi de å ta kontakt med nærmeste skattekontor for å få en vurdering, oppfordrer Dale Rabben.

Bloggere har stor påvirkningskraft

For Forbrukerområdet er problemstillingene rundt blogging først og fremst knyttet til markedsføringslovens paragraf 3 som blant annet sier at

” …Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring.”

I tillegg til kravet om at reklame skal merkes som reklame, er også skjult markedsføring overfor barn og unge en problemstilling som reises i forbindelse med blogging.

- De mest populære bloggerne har stor påvirkningskraft, hvilket enkelte næringsdrivende har skjønt å benytte seg av, skriver Forbrukerombudet på sine nettsider.

- Dette kan potensielt reise problemstillinger i forhold til urimelig påvirkning, kjøpepress og skjult markedsføring overfor barn og unge. I og med at unge ofte ikke vil overskue konsekvensene av avgivelse og eksponering av personopplysninger kan blogging også reise problemstillinger i forhold til personvern, skriver Forbrukerombudet.

Kilder: Skatteetaten.no og Forbrukerombudet.no

Vi har sett på hvordan utviklingen av mediebruk er om sommeren. Dette har vi sett på uke for uke i årene 2007, 2008 og 2009. Vi har tatt utgangspunkt i at uke 23 er en normaluke og målt opp mot denne.

I den første grafen har vi tatt for oss tall som viser de unike brukerne. Utviklingen i tallmaterialet viser at antall unike brukere har steget jevnt de siste årene. Trafikken faller fra normaluken jevnt i ukene 25 til 32. Jo lengre inn mot fellesferien vi kommer, jo mer faller det. Imidlertid kan vi se at trafikken faller aldri mer enn 15-20%, et tall som vi synes er lavt.
Vi kan se at grafene til 2007 og 2009 oppfører seg ganske likt. Vi kan ut i fra dette se at nå er det flere på nett i sommerukene i 2009 enn det var i 2007.

Denne andre grafen gjenspeiler sidevisningene. Vi ser av tallene at antall sidevisninger har holdt seg relativt stabilt de siste årene. Vi ser av grafen at antall sidevisninger øker i sommerukene i 2007 sett opp mot uke 23 i det samme året. Her er det ikke så mange som er på nett om sommeren, men de som er på nett besøker flere sider. Trenden vi ser i 2009 er at det er flere på nett, men de besøker ikke like mange sider som antall unike besøk skulle indikere om utviklingen fra 2007 skulle ha fortsatt i samme bane.

Kan dette ha noe med at andre verktøy enn datamaskiner brukes til å gå på nett med i disse ukene? En mulighet er at det er mange som sjekker aviser på nett med sin mobiltelefon som ikke er egnet til nettsurfing.

Vi ser at på tross av flere nettbrukere bruker vi i snitt like mange sider nå som for 3 år siden.

Mari L. Gregersen er vårt nye medlem i Confetti.
Hun er ansatt som medierådgiver med spesialfelt innenfor sosiale medier.
Hun tar med seg erfaringen fra Duplo Media der hun har jobbet hovedsakelig med publisering og medieovervåkning i sosiale medier.
Mari gikk ut fra Markedskommunikasjonslinjen på Handelshøyskolen BI våren 2009,
der hun fordypet seg i blogg som markedsføringskanal og hvilke mekanismer bloggeren og sponsoren styres av.
Mari skal være hos oss i en 50% stilling, mens hun samtidig skal jobbe 50% for Duplo Media som vi samarbeider med.

Mari liker å være kreativ med tekst, klær og interiør. Hun ommøblerer derfor gjemnnomsnittlig to ganger i uken og lever for nytenkende løsninger.